Så snart talen kommer til virkningen af ioniserende stråling, ja så mødes man med en mur af fantastiske beretninger.

Fysisk institutt
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

i Norge er man ikke bange for at give oplysninger, der i Danmark ville være ”politisk ukorrekte”:
Fra en lang og grundig e-bog
Radon, lung cancer and the LNT model (52 sider)
refereres:
Mit uddrag, mine fremhævninger og et par indskud.
________________________________________________________________________

Reparasjon – Adaptiv effekt

I 1960 publiserte M.M. Elkind og H. Sutton ved National Institutes of Health i USA et interessant arbeid med bestråling av celler i kultur.
Når de bestrålte cellene med 10 Gy, overlevde ca. 2 promille.
Hvis de derimot delte opp dosen i to like store porsjoner (to doser å 5 Gy) og bestrålte med 2 timers mellomrom overlevde 8 promille.
For kortere hvilepauser ble overlevelsesevnen redusert.
Dette tolket Elkind og Sutton på følgende måte: Den første dosen på 5 Gy drepte mange celler og påførte andre celler skader som de kalte “sublethal damage”.
I hvilepausen kunne disse skadene bli reparert og cellene var igjen “friske” da neste dose ble gitt.

  • Dette kan sammenlignes med en bokser som får en rekke slag, men som reddes av gongongen.
    I hvilepausen arbeider sekundantene for å få bokseren på fote igjen.

Cellene har altså et reparasjonsverksted.
Dette er faktisk nødvendig for at vi skal overleve.
Vi skal ikke gå inn på flere detaljer når det gjelder reparasjonssystemene, men heller nevne noen nyere eksperimenter som viser at stråling kan stimulere reparasjonsprosessene.
Eksperimenter som viser adaptiv effekt startet med kromosomskader i lymfocytter (se foran).
Kromosomskadene ble indusert av en stråledose på 1,5 Gy.
Følgende resultater ble funnet:

  • Når lymfocyttene blir bestrålt med en liten dose før hoveddosen på 1,5 Gy, blir antall skader redusert betydelig (opp til 50%).
    Den lille stimuleringsdosen må helst være i området 10 til 150 mGy.
  • For å oppnå maksimal effekt må stimuleringsdosen gis 4 til 6 timer før den store dosen.
    Effekten holder seg gjennom tre cellesykler.
  • Det er også funnet at antall mutasjoner hos bananfluer reduseres når små stråledoser på ca. 200 mGy gis før en stor dose på 4 Gy.

Det er også de siste årene vist i eksperimenter med mus at en kan stimulere immunapparatet.
Små stråledoser vil danne proteiner som stimulerer celleveksten i milt og tymus.
Dette har en positiv virkning på dannelsen av antistoffer.
Det er også andre parametre som kan stimuleres ved små stråledoser.